Carpe Diem la igjen hjertet i Istanbul

Byen ligger så strategisk til at alle har ønsket seg den. Mange har erobret den og mange har påvirket den. Med Bosporosstredet som er veien til Svartehavet og Østen. Med Det gylne horn som er den sju kilometer lange og 500-600 meter brede elvemunningen. Det skiller det nye og gamle Istanbul.

År 600 før vår tid grunnla grekerne den som kolonien Bysants. I år 330 etter vår tidsregning ble den hovedstad i Romerriket med keiser Konstantin den store - navnet ble Konstantinopel. Han og hans mor Helena, har hatt stor påvirkning på byen - spesielt Hagia Sofia. Da Romerriket ble delt, ble byen hovedstaden i det østromerske riket.

Vikingene kalte den Miklagard som oversettes med "den store byen". Det var den og det er den i dag. 16 millioner... for oss nordmenn helt ubegripelig. For vikingenes del ble de møtt av en diger bymur og et forsvar som stoppet dem. Selv om de ikke er kjent for å gå forsiktig frem, ble det forhandlet om en handelsavtale slik at alle kunne nyte godt av byttehandel. Vikingene var gode krigere, og noen av dem, som selveste Harald Hardråde, ble både leiesoldater og livvakter for keiseren.

På 1200-tallet kom korsfarerne og hadde sin korte tid her, før de gresk-ortodokse var tilbake. På midten av 1400-tallet ble byen hovedstad til Det osmanske riket som varte helt til 1923. Da kom han som kalles Tyrkias landsfader og snudde opp ned på det meste. Eneveldige sultaner og kalifer fikk en brå slutt på sin overflod og sine mange fordeler. Det osmanske riket fikk en slutt. Landet het nå Tyrkia, ble republikk og Ankara hovedstad. Mannen ses på bilder og byster overalt i landet: Mustafa Kemal Atatürk. Han ble landets første president og har formet det moderne landet som vi ser i dag. Tyrkia er en stormakt på mange områder, men for oss som elsker å reise har landet sååå mye herlig å vise oss. Med grenser til hele åtte land, ligger det med en fot i Europa og en fot i Asia. Grensene går mellom Bulgaria i nordvest, Hellas i vest, Georgia i nordøst, Armenia, Aserbajdsjan og Iran i øst, samt Irak og Syria i sørøst.

Vel oppe på Hippodromen har man det perfekte utgangspunkt for å bli kjent med de store severdighetene. De ligger nærmest som perler på en historisk snor. Hippodromen er en åpen plass nå til dags, men før tiden var det stedet for hesteveddeløp og kappkjøring med stridsvogner. Hippodromen i Konstantinopel ble først bygd av keiserne Septimus Severus og Konstantin den store på 200-tallet vår tid. Omkring 450 meter lang og 130 meter bred. Tilskuerantall beregnet til 35 000.

Selve plassen var viktig for seremonier og var forbundet med palasset som lå vegg i vegg. Det var i hippodromen nye keisere ble utnevnt og hyllet og militære triumfer feiret. Før var den utsmykket til tennene med statuer av guder, keisere, dyr og helter. Plyndrere tok seg til rette gjennom årene og alt dette ble borte. Venetianerne tok blant annet med seg fire bronsehester som nå pryder Markusplassen i Venezia.

Avhengig av hvilken ende man begynner så er det viktig historie flere steder. Obelisken fra Egypt ble opprinnelig reist under farao Thutmoses III ved Karnaktempelet og med stein fra Aswan. Den var over 30 meter høy opprinnelig, nå er det omtrent 19 meter igjen. Vi snakker det 1500 århundre før vår tidsregning! Dette er det eldste monumentet i Istanbul. Like ved finnes "slangesøylen" som er en bronsespiral fra gresk tid. Den ble hentet fra Delfi.

Det er flere tusen moskeer i Istanbul, men de tre mest kjente er disse vi besøkte. Hagia Sofia har vært gjennom flere endringer, men er nå moské.

Den blå moské: Utenfra er den byens mest fotogene, etter fem års restaurering er den også det innvendig. Som Wenche siterer over: Det å komme inn å være der helt alene (i noen minutter) som vi opplevde, var en følelse vi aldri glemmer noen av oss. Helt unikt. Med restaureringen ferdig, ramadan over og Eid, valfarter alle muslimer og andre besøkende hit som aldri før. Det var verdt 45 minutter i kø før de åpnet opp for oss. Den ble åpnet fredagen vi var der med brask og bram. Presidenten var der og det var et stort oppbud av offisielle viktigheter.

Det var Sultan Ahmet I som stod bak det store prosjektet det var å få bygget denne moskeén på 1600-tallet. Arkitekten bak, Sedefkâr Mehmet Ağa, sørget for store kurver, en mengde kupler og hele seks minareter - som den gang var flere enn andre byggverk. Plassen utenfor er den største av alle osmanske moskeer. Det er 260 vinduer og de nydelige, blå flisene fra İznik gjør at det oppleves som både rolig, utsmykket og smakfullt på en gang. Selve symbolet på Den blå moské.

Suleymaniye moskeen: Det var Suleiman den Store som fikk bygget den mellom 1550 og 1557. Byggherren Mimar Sinan sa den ville stå så lenge verden eksisterte. Og visst er den imponerende der den hviler på en av byens mange høyder! Kuppelen er hele 50 meter høy og 27 meter i diameter. 24 søyler og 28 kupler hviler på disse. Men det aller flotteste er beliggenheten. Med den utsikten og store utendørsområder (til å være midt i byen) er det et deilig sted å være for å kjenne pusten fra islam og Istanbuls storhet.

Hagia Sofia: Det bysantinske, arkitektoniske mesterverket troner midt i byens sentrum og trekker til seg besøkende som få andre bygninger noe sted i verden. Dronning Helena og keiser Konstantin la selve grunnlaget på 300-tallet, men det var keiser Justinian som fullførte. Arkitektene Anthemios fra Tralles og Isidoros fra Milet tegnet og så var byggingen i gang i år 532. At det tok bare fem år å fullføre er nærmest helt uforståelig. Historien sier: fra basilika til moské til museum tilbake til moské. Noen av de utsøkte mosaikkene fra 500 - 1300-tallet briljerer, men bare et fåtall bevart. Kuppelen er usannsynlig diger og det er nesten det å se opp som er mest imponerende! Over 55 meter opp fra gulvet og og over 30 meter i diameter lar seg høre!

En by med alle flotte byggverk og palasser som Konstantinopel hadde på 500-tallet, hadde behov for vann. Keiser Justinian sørget for byggingen av sisternen i år 532. Sisternen består av 336 ulike søyler gjenvunnet fra palassbygging. Det en helt egen stemning her nede under bakken. 80 000 kubikkmeter vann... Via 20 kilometer akvedukter var det et finurlig system. Etter hvert ble alt glemt før man i 1545 var på generell jakt etter bysantinske antikviteter. Men underveis hadde alt forfalt, før man i 1985 tok grep og ryddet opp. De siste årene har man også restaurert ytterligere og lyssatt slik at det blir enda mer stemning og nesten sakralt vakkert her nede.

I enden står to søyler med med detaljerte utskjæringer av Medusa som skulle beskytte mot det onde. I vannet er det omhyggelig plassert ut diverse kunst og statuer som gir enda mer atmosfære. For mange er besøket i Basilikasisternene noe av det største og vakreste i byen - kanskje fordi man ikke tenker at dette er noe underverk sammenlignet med alt det andre som ligger over!

Vannet er både magisk vakkert, fascinerende og strategisk viktig. Alle er avhengige av å bruke vannveien på Bosporosstredet. Dette deler den europeiske delen og den asiatiske delen av byen, og forbinder Marmarahavet med Svartehavet. Det er korteste sjøveien mellom Europa og Asia. Med lengde 32 kilometer, er det for båter og skip en travel ferdselsåre. Det gylne horn er munningen på sju kilometer som er omkranset av mange broer. Galata broen er den mest kjente.

Alle som besøker Istanbul vil på cruise på Bosporos og det er utallige muligheter. Vi tok rutebåten over fra Europa og Eminou til Asia og Kadıköy. I fint vær var det en tur med utsikt til alle kanter. Hvor skal man se? Det er helt sant at perspektivet utvider seg fra vannet og man ser tydelig at Istanbul er bygget på høyder - det er sju av dem akkurat som Roma.

For mange i teamet ble det aller største å møte den norske matskribenten og forfatteren, Vidar Bergum. Den mannen vet alt som er verdt å vite om tyrkisk mat, i tillegg til å være enormt kunnskapsrik om andre aspekter av landet. Og en trivelig trønder er han også. Han har gått via finansjobb i London til å bosette seg i Istanbul og vi anbefaler at du følger han i sosiale medier og/eller melder deg på nyhetsbrevet hans for masse matinspirasjon.

Vidar loset oss gjennom Det egyptiske kryddermarkedet som byr på alt av krydderier, nøtter og oliven, men også søtsaker som baklava og turkish delight som bare er så fotogene.

Inne i de små butikkene får alle servert smaksprøver og en liten kopp te. Videre ble han med over til Asiasiden og der ble det mer inspirasjon. Vi stod som tente lys og sugde til oss ordene hans. Mange kjøpte både krydder og matvarer med seg, basert på hans råd. Lunsjen ble, kanskje ikke overraskende, kebab. Men ikke slik som hjemme der de lesses ned med tilbehør. Nei, her var det først litt salat, så kom rent lammekjøtt i en lefse uten noe annet tilbehør. Tyrkerne er opptatt av rene smaker, de har gjerne flere retter etter hverandre, men selve hovedretten er ganske enkel. Med mange små butikker som hver har sin spesialitet av kjøtt, grønnsaker, frukt eller fisk - er det så langt fra våre egne matkjeder som man kan komme.

Underveis på vår tur har vi spist masse god mat og smakt deilig tyrkisk vin - Sauvignon Blanc fra Kappadokia var en vinner for oss.

Vi gleder oss til vi får matturen vår med Vidar Bergum på plass, vi satser på våren 2024 så følg med!

Fra Asia tar vi båten tilbake til Europa - og ender i Besiktas. Er du interessert i fotball kjenner du navnet. Andrea sin far er over gjennomsnittet opptatt av fotball, så Serhat tar oss med til symbolet til klubben som er en ørn. Vi gjør som de andre som kommer hit, tar et bilde der vi later som vi selv er ørner. Kjempegøy! Dette ble selvsagt sendt til hennes pappa med en gang:)

Taksim ligger på den andre siden av Galatabroa fra gamlebyen. Dette er byens mer moderne hjerte og den store plassen der alt skjer. Det yrer av restauranter, barer, kafeer, butikker med internasjonalt preg og mennesker. Monumentet for selve republikken står her, laget av den italienske skulptøren Pietro Canonica - det ble innviet i 1928. Mange store, internasjonale hoteller ligger her. Om man velger å bo her, eller i gamlebyen, Sultanahmet, blir litt smak og behag. Det er uansett helt mulig å gå mellom, ellers er det trikk som går hele tiden. Gamlebyen har mer stemning, men området rundt Taksim har også flere hyggelige steder å samles.

Et tips er å ta seg opp til Galata Tower som gir en fantastisk utsikt over hele byen.

Istanbul - finnes det et mer spennende storby å besøke? Knapt. Med omtrent 84 millioner innbyggere i landet og 16 i selve Istanbul er det mye å ta av.

Selvsagt ble det flaggskipet Turkish Airlines som skulle fly oss begge veier. Vi bruker dem mye på turene våre og de har et enormt rutenett. Flyplassen utenfor Istanbul er dessuten ny, åpen og veldig oversiktlig selv om den er diger.

Det skulle vise seg å være en salig blanding av passasjerer denne gang og med stappfullt fly var det en studie i kaos før vi vel kom av gårde. Håndbagasje for 80% av passasjerene var ikke en, for å si det sånn. Som reiselivsfolk flest kom vi lett i kontakt med de andre rundt oss som helst ville vi skulle flytte vår bagasje slik at de fikk plass til sin: et vennlig nei takk. Det samme med å få flyttet en av oss fra midtgang til et midtsete mellom to omfangsrike damer siden de trengte mer plass enn setet tilsa: vennlig nei takk igjen.

En forsmak på en by der en miks av det meste er helt naturlig. Sjelden har vi opplevd en så smått kaotisk flyvning grunnet passasjerene, vel og merke. Vi tre som har jobbet i kabinen var målløse og hadde dyp sympati for de som jobbet om bord... Men det å møte på så mange ulike mentaliteter og nasjonaliteter på en gang er unektelig gøy, da. Vi heier på mangfold!

Det vi forteller om under, var spesielt for tiden vi var der og alle nyåpninger etter ramadan, og er ikke typisk for et besøk andre tider på året.

Køer var et eget kapittel på denne turen. Den lengste køen vi så, stod vi ikke i. Den strakk seg kilometervis. Til hva? Til et nytt og moderne høyteknologisk hangarskip, TCG Anadolu. Enormt stort. Med god plass til flere helikoptre og droner. Det er valg i landet 14. mai og Tyrkias nåværende president viste unektelig sine valgmuskler ved å få ferdig landets første hangarskip akkurat nå...

Inn til Hagia Sofia, som åpnet kl. 09, stilte vi oss i en allerede lang kø klokken 08.20. Etter 45 minutter kom vi inn, sammen med hundrevis av andre.

Lørdag ettermiddag skulle vi hjem fra Taksim og trikken var det soleklare valget. Vel inne, stod vi sammen med så mange mennesker som vi aldri hadde sett på et trikkestopp før. Da trikken først kom, var den fylt til randen. Ingen gikk av, ny trikk kom og reprise. Folkemengden på holdeplassen vokste, folk satt med beina ned i trikkeskinnene, gikk over dem og det var ganske vilt å se. Vi måtte dele oss for å komme videre, ikke sjans at alle seks ville komme på samme trikk. Ingrid tok beina fatt, Lisbeth, Andrea og Patricia kom seg på en trikk og Wenche og Ingun tok neste igjen. Det viste seg at trikken ikke gikk videre denne dagen, trafikken stod bom stille og det var så mange mennesker at alt stod bom stille på fortauene også. For å gjøre en lang og klaustrofobisk historie kort: alt gikk bra og hele teamet møttes på hotellet i gamlebyen etter 1,5 times hjemtur til fots (med museskritt) som skulle ta 10 minutter med trikken eller 20 minutter til fots i vanlige fall.

Serhat sa at så mye folk hadde han ikke sett på en gang i byen før noen gang - på 30 år! Med Eid, fint vær og alle nyåpninger og nyvinninger, virket det som om vi hadde alle de 16 millioner rundt oss. Vi som tar tog, buss og t-bane i Osloområdet vil aldri noensinne klage på at det er trangt og mye folk igjen. Perspektivet har endret seg.

Oppsummert: ALLE VAR SÅÅÅ FORNØYD OG VAR ENIGE OM AT DET VAR EN UFORGLEMMELIG TUR! Og vi lenger tilbake allerede.

Av Serhat fikk alle sin personlige avskjedsgave - passende nok: et hjerte. Vi la jo igjen hjertene våre der nede. Og tilfeldighetene skulle ha det til at vår lille velkomstgave til han var en eske sjokoladehjerter fra Freia. Blir ikke mer symbolsk enn det🧡