To nybegynnere på elvecruise

Det var to ferske elvecruisere som var med. Ingrid, som er i 30-årene, var på sitt aller første. Jeg, i 50-årene, hadde vært to netter på Seinen med Escape for 11 år siden, men da lå vi bare til kai i Paris. Vi kan, med rette, kalles nybegynnere.

Det var spådd stort snøfall på Østlandet denne første torsdagen i april. Derfor var det ekstra fristende da vi fikk sjansen til å reise sørover til Frankrike og Nantes. Yr lovet oss litt av hvert, mest regn, men været blir som det blir. Det ble regn, det ble overskyet og det ble litt sol. Og med temperaturer fra 12-20 grader var det i hvert fall bitte litt vårstemning å spore. Ingen snø, men litt hagl ble det noen minutter… Pluss for grønne plener, parker og blomstring av både magnolia, kamelia, en type mandeltrær og kirsebærtrær. Vi ble begge amatør-botanikere underveis og knipset utallige bilder av fargeprakten. Og sendte gode tanker og bilder til kollega Lisbeth som elsker blomster mer enn noen andre vi kjenner.

Planen var at vi skulle gjøre våre egne personlige erfaringer uten å være hale på gruppen vår på tur.

I utgangspunktet vil vi si for alle! Med så mange elver, skip, reiselengder, byer og land å velge i så finner alle sitt cruise. Man vet aldri helt hvor skipet legger til kai, og kan ikke regne med at det alltid er å gå av og komme lett til en by (men det skjer også). Er du glad i god mat, godt drikke, god stemning og det å bo ett sted hele tiden – check! Er du veldig rastløs og avhengig av trening og aktivitet jevnlig er ikke dette dagene du får gjort det i livet ditt. Men kanskje trenger du noen dager med lave skuldre?

Alder? Det er som regel ikke de helt unge som velger elvecruise, det gjelder også for de andre om bord… Vil si at generelt er det 60+, men alle aldre vil trives om de er klar over at dagene går i et behagelig tempo.

Passer det for meg som har utfordringer med bevegelighet og gange? Det kommer an på. Vel om bord på skipet kan man tilpasse, men det er trapper mellom resepsjon, lugarene og restauranten. Når det gjelder Croisis mange skip, har de som har tre dekk med lugarer ofte heis, men de med to dekk har det ikke. På utfluktene må man opp og ned trapper i buss, og regne med byvandringer når man er på sightseeing. Spør oss om du er usikker.

Man får sjekke inn på skipet sen ettermiddag uansett om man kommer om formiddagen. Skipet må klargjøres fra forrige gruppe. Reiseleder har tett kontakt med service manager om bord for eksakte detaljer og tid. Regien på alt som skjer om bord har rederiet, så vår reiseleder er bindeleddet for vår gruppe.

Vi ankom en times tid før innsjekk og mannskapet tok hånd om bagasjen og fikk alt om bord. Ingrid og jeg benyttet sjansen til å ta en tur rundt på øya Nantes, som er en del av selve byen. Nantes er Frankrikes 6. største by, og den skulle vi ble bedre kjent med senere. Selveste Jules Verne ble født her i byen!

Vi tok sikte på elven og gikk i vei uten annet mål enn å gå litt etter flytur og flyplass- sitting. Vi la merke til at det var MYE vann i Loire og det skulle vise seg å få konsekvenser.

Du trenger aldri være bekymret for å ikke få med deg informasjon underveis. Det ligger materiell på lugaren, det annonseres på høyttaleranlegget (på flere språk, så vær tålmodig) og med Carpe Diem har vår egen reiseleder sine egne kanaler for å gi oppdateringer. For du kan nesten være sikker på at noen endringer kommer og de kommer på kort varsel. Vår reiseleder vil også oversette der det er mulig, for det er virkelig en fordel å forstå engelsk om bord.

Vi skjønte fort at de som jobbet her var dedikert til de de drev med. Og at de er stolte av sine ansatte – med god grunn. De blir presentert ved navn og hvor de jobber og mange av dem har flere roller. Mange er unge, mange er fra andre europeiske land og alle snakker de mange språk, Imponerende! De som vi snakket mest med, unntatt service manager Marie, var to blide og effektive jenter som serverte oss i restauranten. Ei fra Madeira og ei fra Romania som var oppvokst i Portugal. Internasjonalt var det over hele linja.

Vi fikk fort beskjed om at ruten vår ikke kom til å bli seilt som opprinnelig planlagt. Loire gikk nesten over sine bredder enkelte steder. Med så høy vannstand, kunne ikke MS Loire Princesse komme under lave broer på ruten videre mot Ancesis og Chalonnes-sur-Loire. Dette var på ingen måte normalt – som oftest er det for lite vann i elva som skaper endringene! Vi så med egne øyne de neste dagene at stier stod under vann, trær stod under vann og det var ingen tvil. Det er alltid sikkerhet først og kommer ikke et skip fram, så må man ta grep og avgjørelser som aldri blir populære blant gjestene. Det er moder natur som legger føringer for all ferdsel, og derfor kommer et elvecruise alltid med en notis om dette.

Vi skulle se og gjennomføre alt i programmet, men med modifikasjoner. Det ble mer buss. I tillegg måtte vi snu om på en av dagene og mange ble forferdet da de hørte at vinsmakingen skulle være om morgenen i stedet for ettermiddagen grunnet et bryllup på vingården. Marie sa det med et smil: vi er jo i Frankrike og vin kan man nyte når som helst!

Slike endringer kan oppstå på alle elver og alle cruise, men de som jobber om bord er proffe til fingerspissene og legger opp til alternativer for oss om bord.

Det blir en veldig intim og enkel atmosfære om bord. Ingen problem å reise alene, det er aldri flaut eller ubekvemt å vite hvor man skal sitte. Maten blir servert – med unntak av frokosten som er buffet. Når man er på tur med Carpe Diem er det alltid egen reiseleder med som sørger for å være tilgjengelig og som vi alltid sier: være limet i gruppen siden ingen kjenner hverandre fra før. Våre grupper sitter alltid sammen, men vi synes alltid det er best om man bytter på og ikke sitter med de samme hele tiden. Da blir alle kjent – og reiseleder bytter på hvor hun/han sitter.

Rederiet arrangerer ulike ting som å vise en film, ha quiz, musikk, dans eller noe annet som passer til regionen der man seiler. I salongen er det masse plasser til å sitte å se på landskapet vi passerer om været ikke innbyr til soldekk.

Hvor begynner vi? Oh-la-la for noen helt utrolige måltider vi har fått servert! Det meste er franskinspirert og bare det er kvalitet i alle ledd fra råvarer til smak til presentasjon. Igjen, rask service med personlig touch. Hvert eneste måltid. Vi skulle jo ta bilder av alt det flotte vi ble servert, men mange ganger glemte vi det og begynte å spise:)

Lunsjen har tre retter og middagene er minst tre, gjerne fire eller fem retter. De er superflinke til å ivareta og tilpasse matallergier som er oppgitt i forkant. Viner fra området serveres til, og det står vannkarafler på bordet som alltid blir fylt opp. Ønsker du mineralvann eller øl til maten, tar de opp bestilling med et smil.

På hvert cruise er det en festaften der det anbefales å kle seg litt pent uten å ha med taftkjolen eller smokingen…. Før var det alltid siste kvelden, nå bruker de ha det en kveld tidligere slik at man ikke skal stresse med avreisen dagen etter. Denne kvelden er mer høytidelig enn ellers. Kapteinen er med, alle tar en skål først, og det gjøres litt ekstra stas på alle. Selve måltidet er alltid med det lille ekstra. Kanskje er det fem retter, kanskje til og med sju! Porsjonene er moderate, smakene er nøye tilpasset og gjerne er det med fransk vri. Denne kvelden pleier de også å servere enda bedre viner til om man ønsker det.

Det er klart det er lagt opp for å se mest mulig underveis. I Carpe Diem, på Croisis cruise, har vi en utfluktspakke som forhåndskjøpes. Hva denne inneholder på hvert elvecruise, står presisert i programmet i en egen rubrikk under. Det er også mulig, med noen få unntak, å kjøpe utfluktene enkeltvis om bord rett etter ankomst. Da betaler man til rederiet og det blir med forbehold om plass.

Det er et stort apparat som er i sving for å arrangere utfluktene. Det er rederiet som står for busser, lokale guider og all organisering. Guidene snakker som regel flere språk og busser/grupper deles opp tilsvarende fra rederiet. På alle lugarer ligger høretelefoner og en elektronisk «greie» med kanaler som stilles inn etter engelsk, spansk, tysk eller fransk guiding. Det er veldig behagelig, men som alt annet elektronisk hender det at det ikke virker som planlagt. Da løser de det og tar det på «gamlemåten» og snakker uten. Ved behov kan vår reiseleder oversette til deg/de som ikke er så gode i engelsk.

Vi hadde to helt fantastiske guider på de utfluktene vi var med på. Utrolig kunnskapsrike, behagelige personligheter og snakket bra engelsk.

Dette er et førsteklasses skip og ganske lite med sine to dekk og 96 passasjerer. Det er det eneste Croisi har som har to hjulskovler på midten av skipet (det er ett annet som har disse bak – MS Elbe Princesse). Ellers har de selvsagt motorer som drives på diesel og alt av moderne radar og navigasjon. Dette vet vi for vi fikk besøke kapteinen. Skipet går ikke så fort, men det er sjarmen med å ta livet med ro å seile 6,7 km/t… Kapteinen fortalte at han bodde i Normandie og hadde ruter både langs Seinen og Loire. Og at han aldri hadde vært med om så mye vann i Loire – og da forstod vi i hvert fall at dette var spesielt…

Loire har, i motsetning til Seinen, Rhônen, Rhinen, Donau og Douro ingen sluser eller systemer som kan hjelpe naturen med å regulere vannet.

Skipet seilte første natten til Saint-Nazaire som ligger ved Atlanterhavskysten. De er kjente for sine verft og sin skipsindustri og der så vi to digre skip som lå for bygging fra både MSC og Royal Caribbean. Stas! Ellers regnet det og blåste så det holdt, så etter å ha "blåst" en tur langs strandpromenaden som sikkert er herlig om sommeren, fortsatte vi til Petit Maroc og La Havane. Hvem hadde trodd at vi fant Cuba og Marokko her? Vel, ikke helt, men navnene er myntet på opprinnelsen og husene kan minne om de fargerike bygningene i Havanna.

Om kvelden var det roligere forhold da vi var tilbake i Nantes: Kveldscruise langs elven Erdre der vi i veeeeldig sakte fart seilte i mørket på en speilblank elv omgitt av opplyste slott og herskapshus. Elven er, av franskmenn selv, regnet til en av de aller vakreste i landet. Mange husbåter, lekre sådanne, lå også til og gjorde alt til et levende sted. Mange steder langs bredden så vi lokale som gikk tur eller som satt ned på en benk og hadde med mat og drikke.

Neste dag ventet vinsmaking i Muscadet-regionen og besøk i koselige Clisson etterpå: Eieren Phillipe på vingården Chateau de la Cassemichère, der selve bygningen var fra 1601, var en pasjonert og engasjert mann med et stort hjerte vinen de produserer: Der lages Muscadet på druen melon de Bourgogne. Clisson var en sann sjarmør og det lå møller nede ved elven og selvsagt var det noen flotte slottsruiner der.

Byrundtur i Nantes med slottet til den tidligere hertugen av Bretagne fikk vi stifte bekjentskap med. Nok et flott slott og dette hadde en original hage med potter! Grafitti og gatekunst lever over alt her og det er mye artig å se av lokale kunstnere. Her så vi mye også mye fra skipet mens vi seilte.

Videre neste dag gikk turen til Angers med slottsbesøk i mektige Château d'Angers. Angers var en skikkelig stemningsfull middelalderby. Denne gangen droppet Ingrid og jeg slottet innvendig og la ut på fottur i øsregnet. Underveis stiftet vi bekjentskap med noen flotte kirkebygg og et digert teater, men vi falt for Jardin des Plantes der vi knipset bilder av alt det flotte som var der. Ingrid falt i staver over en liten gård der det var et par geiter, mange kaniner og noen høner! Midt i parken til de besøkendes glede. Dyrene selv så litt slukøret ut og så ikke ut som de var glade for mer regn...

Slottene Château d`Azay-le-Rideau og Villandry var en høydare og ble spart til siste hele dagen. Loiredalens slott er velkjente og mange, og disse er to eksellente eksempler. Været viste seg fra sin beste side og med lunsj på slottet i Villandry, følte vi oss nokså adelige begge to! Disse fortjener et eget avsnitt.

Det var sol, det var nesten 20 grader og den perfekte dagen å se to perfekte slott!

Château d`Azay-le-Rideau regnes som et av de aller vakreste slottene, men alt kommer an på øyet som ser. Flott er det i hvert fall der det ligger på en liten øy i elva Indre. Som det første franske slottet i renessanse-stil, ses også tydelige referanser og flotte detaljer til de italienske mesterne. Vollgraven rundt bidrar til et storslagent inntrykk.

Slottet ble bygget på begynnelsen av 1500-tallet på restene av en festning fra middelalderen. Det ble bygget på ordre fra finansministeren under kong Frans I av Frankrike, Gilles Berthelot. Her ville han bo. På slutten av 1800-tallet gjennomgikk slottet en omfattende restaurering under ledelse av den franske arkitekten og historikeren Félix Duban.

Château Villandry var neste ut – og der dånet vi nesten av all prakt utvendig. Med skogen som bakteppe og beliggenheten i en dal ved elven Cher. Og hagen...

Her hadde vi gleden av å spise lunsj og det var stas! Det var også slottet med hagen av en annen verden og med både symbolikk og labyrint (som vi testet og heldigvis fant veien ut av…). En gang på 1100-tallet var det et fort her, som er en del av dagens bygning. I 1189 ble det signert en fredsavtale her mellom kong Richard I av England (også kjent som Richard Løvehjerte) og kong Filip II August av Frankrike. Dette markerte en midlertidig avslutning på konflikten mellom de to kongedømmene, selv om det viste seg å være kortvarig…

På 1500-tallet ble det bygget et slott her av Jean Breton, før Ludvig den 15. sin ambassadør, markien Michel-Ange de Castellane kjøpte det i 1754. Han sørget for datidens flotte standard med flere bygninger, før Napoleon Bonapartes yngre bror ble en av mange eiere etter de Castellane. På 1900-tallet kom spanske Carvallo og hans kone, amerikanske Ann Coleman, til å bli eierne av Villandry. Hagene ble deres verk, blant annet. Se på bildene og nyt!

Da gjenstår det bare å si velkommen på ett eller flere av våre mange elvecruise på ulike elver. Du finner alle samlet under. Sail away, sail away!