England - Bath, Bristol, Cotswald og London

Baths geologi har betydning for både kultur, historie og religion. Her finnes tre naturlige varme kilder, de eneste av sitt slag i Storbritannia. Disse kildene produserer over en million liter vann daglig, som holder cirka 46 grader. Dette visste først keltere, så romerne å utnytte. Det var romerne som var arkitekter og byggherrer.

Inne i badene var bassenger, dampbad, kaldtvannsbassenger og treningsområder. Det største og flotteste er omgitt av søyler og et tempel til ære for gudinnen Sulis Minerva. Sulis var en lokal keltisk gudinne som romerne sammenlignet med sin gudinne Minerva, beskytteren av visdom og helbredelse. De var overbevist om at vannet hadde helbredende egenskaper.

Det ble funnet både mynter og gaver til gudene i badene. Som de mange forbannelsetavlene hvor man kunne skrive bønner til gudene om å straffe dem som hadde gjort noe ondt.

Det er en nytelse å gå rundt i Bath. Arkitekten John Wood var den briljante hjernen bak det aller flotteste: The Royal Crescent. Ikke langt unna ligger hans «The Circus» som er like unikt. Bygningen står i halvsirkler og i mønster sammen. For noen som har et snev (eller flere) av OCD, faller alt på plass. Alt bare ser så symmetrisk og perfekt ut!

Pulteney Bridge fra 1700-tallet er en av veldig få utvalgte broer i Europa som har butikker innebygd i strukturen. Som Ponte Vecchio i Firenze!

Bath Abbey er katedralen sin med gotisk glans og ruver den der den står. Utsmykket med symbolske figurer rundt hele og med engler som klatrer på fasaden. Den passer perfekt inn i byens brikker av honningfarget kalksteinsfasader. Bygget på rester av et kloster fra 600-tallet, er det historie i en hver stein og et hvert symbol i dag. Rester fra normannerne er utforsket, men dagens praktbygning ble startet helt på tampen av 1400-tallet. Klokkespillet lyder titt og ofte. Oppvarming er heller ikke noe problem – Baths kilder sørger for varmen under. Taket er lyst og luftig og helt unikt i en vifteform som tar en nærmere Gud.

Man kan ikke besøke England uten å få et snev av katedral og kirkefeber… Flere steder jeg var ble jeg ønsket hjertelig velkommen inn – hvor var jeg fra og trengte jeg noen til å forklare og vise meg noe? Det var frivillige pensjonister og «sognebarn», men det myker opp det sakrale og det salige litt. Så er jo briter noe av det triveligste og høfligste som finnes, etter min mening.

Er du en av mange som har latt deg sjarmere (og sjokkere) av TV-serien om familien Bridgerton og Featherington? Kjærlighet, giftemål, begjær og ball? Det er mange sekvenser av serien som er spilt inn her i Bath. Ikke minst ved Royal Crescent , residensen til Featheringtons og «Lady Whisteldown». Lady Danbury sitt townhus er museet Holbrooke og det er mange locations rundt i byen som ulike scener har blitt spilt inn. Er du spesielt interessert, er det utflukter som tar deg gjennom det meste (så interessert er ikke denne forfatteren…)

Vi holder oss på tidlig 1800-tall, men over til en virkelig forfatter, selv om hun heller ikke kunne sette sitt eget navn på egne ord – ref Lady Whistledown... Jeg tar turen til Gay Street der jeg møter ei ung kvinne som forteller pasjonert (og i kostyme) om damen alle beundrer og kjenner på det dedikerte Jane Austen Center.

Bath var "The Place to be" da Jane ble født i Hampshire og hun skulle senere tilbringe mange år på ulike adresser i Bath med sin familie. Hun elsket å gå turer i både by og naturen rundt, og selv om hun aldri giftet seg, deltok hun ofte selskapeligheter og dans. Jane Austen var litt av en foregangskvinne da det var utenkelig at en kvinne skulle skriver bøker. Med sine sterke og foranderlige kvinneskikkelser og skarpe dialoger, skildrer hun familieliv og kjærlighet som få andre gjorde. Hun hadde selv et helt spesielt forhold til sin søster Cassandra, noe som man kjenner igjen fra noen av bøkene som skildrer søsken (hun var en av åtte barn….). Om du sluker bøker, ser film eller teater - Emma, Pride and Prejudice og Sense and Sensibility er kjent for alle. Selv om hun døde av sykdom i Winchester bare 41 år gammel, er det Bath som farget livet og forfatterskapet hennes aller mest.

Bare 10 minutter med tog fra Bath så er man i Bristol! Fra 80 000 innbyggere i Bath til nesten 500 000 i Englands sjette største by. Det regner, det er grått og veien videre fra den vakre stasjonsbygningen ved Temple Meads gjør meg lite oppspilt. Var dette en god ide? Kjedelig arkitektur og kaotisk trafikk på en regnfull dag?

Målet er en bro. Clifton Suspension Bridge er en skikkelig triumf av en konstruksjon som den britiske ingeniøren med det flotte navnet Isambard Kingdom Brunel stod bak på 1800-tallet. 412 meter lang og 214 meter i hovedspenn hviler den opptil 75 meter over Avon Gorge langt, langt der nede. Hva man fikk til med smijern og murstein!

Rundt på andre siden ligger Leigh Forest og jeg passer på å rusle meg en liten tur i regnet før jeg går tilbake samme vei. Vel tilbake i sentrum blir det mer historie og mer fra Mr. Brunel nede ved havna. Bristol har alltid handlet om sjøfart, handel og skip med sin beliggenhet og tilgang til Atlanterhavet. Brunel designet også tidens første, og dermed mest moderne, dampskip bygget av jern: SS Great Britain, som nå ligger i dokk i påvente av mer modernisering. Dette skipet er en av landets største attraksjoner.

Langs bryggekantene er også damptog og andre stålkraner som viser historien sammen med det moderne og levende bylivet. Kan tenke meg at det myldrer av liv her om sommeren. Joda, Bristol, dette var spennende!

De har heller ingen liten katedral… Fra 1100-tallet opprinnelig, kirken slik den ses i dag ble oppført på 1500-tallet i engelsk gotisk stil.

Gamlebyen står i kontrast til det røffe, industrielle havneområdet og her er både middelalderarkitektur og viktoriansk blandet. Byen var vel verdt et lite besøk. Er du opptatt av street art, ble selveste Banksey født her og det er et selvsagt sted å bli kjent med hans kunst.

Rundt Bath er det bakker, skog, beitemarker og grønne heier og nå skal de oppdages. Jeg elsker å være i aktivitet! Bath Skyline Loop skal være den aller beste hikingen med sine omtrent 10 kilometer. Og etter litt prøving og feiling for å finne starten, viser det seg at merkingen den første delen er meget mangelfull og kartet likeså. Finner jeg frem? Gjørme er det nok av og jeg sklir og skvetter gjennom skogen hele alene. Stien deler seg flere steder – hm. Det er masse porter å forsere (kissing gates på engelsk, så herlig ord!), og i åpent lende får jeg selskap av digre, svarte kuer som skuler på meg. Jeg snur og tenker at dette er ikke en sånn tur jeg ønsker meg, stier må være merket og det må være logiske valg å ta.

Men plutselig møter jeg et engelsk par. De stusser også på veien og da spør jeg om vi kan slå følge. Som sagt så gjort, og sammen kløner vi titt og ofte, men forskjellen fra å være alene om det er jo enorm! Det ender opp med å bli en utrolig hyggelig og fin tur. Som alltid ble det prat om alt og ingenting. Utsikten over Bath var til tider super tross dis, vi så fugler, en kanin og noen ekorn.

Både Avon og Kennet-kanalen har sluser og masse husbåter. Om ettermiddagen tar jeg en lett og populær rute langs Avon-kanalen som fører vestover mot Bristol. Så langt blir det ikke, men en liten tur på fine stier med mange andre ute på tur, var en rolig og fin avslutning på Baths naturlige skjønnhet.

En hel dag hadde jeg gleden av å være med på en guidet utflukt med lune, joviale og kunnskapsrike pensjonist og sjåfør Gerry. Jeg hadde forhåndsbooket og valgt en liten gruppe på 14. Ikke visste jeg at Cotswalds var så stort! Det begynner så smått fra Bath (som tilhører Somerset) på sydspisssen og er over 2000 kvadratkilometer opp til Stratford-upon-Avon som er der Shakespeare ble født. Gjennom regionene Gloucestershire, Oxfordshire, Warwickshire, Wiltshare og Worcestershire strekker det seg, det er en rik region og husprisene er for folk som Hugh Grant, Kate Winslet og Jeremy Clarkson – for å nevne noen. Landsbyene er stort sett ensartet, men absolutt ikke kjedelige eller like. Men alle har den karakteristiske honningfargede steinen som kalles Cotswaldstein og som selvsagt er fra området.

Naturen er like magisk, og nå ikledd høstfarger…

Alle stoppene våre var helt spesielle for meg. Og så ulike! Jeg tok sikkert 100 bilder… Husene, kirkene, herskapshusene og historien som ble levendegjort av Gerry. Vi er utvilsomt på historisk grunn. Det begynte i middelalderen med ull-industri. Sauen her var ekstra sterk og robust, ulla var likeså. Derav overskriften – og kallenavnet Cotswald lion. Ull beriket regionen til det ikke gjorde det lengre med industrialisering og bomull… Det mangler heller ikke på blodige historier fra borgerkrigen her – og kirken i Malmesbury er full av kulehull. Det er forresten i denne kirken Englands første konge, Atherton, ligger gravlagt. Mange byer har gamle markeder symbolisert med et kors og man forstår at dette går langt tilbake i tid!

Men her kan man spole enda lengre tilbake, noe Gerry viser oss. En helt nydelig saksisk kirke i en bitteliten landsby som het Coln Rogers. Sakserne holdt stand i England cirka fra 400-tallet til normannerne kom på 1000-tallet.

Alle har vært i London, men det er alltid noe igjen å oppdage: Hele 1,5 dag ble det i et nydelig høstvær. Hvilket fargesprakende og gnistrende syn! London er gåvennlig, lett å finne frem i og enorm variasjon av bydeler, parker og landskap. Nyt mange bilder fra Hyde Park, Kensington Gardens, Regent`s Park, Regent`s Canal Towpath,Primrose Hills,Chalcot Road/Chalcot Sqare (kanskje Londons vakreste gate…) og et par fra Camden, Baker Street og Oxford Street. Jeg hadde aldri vært i Primrose før og det har hovedmålet. Jeg møtte verken Kate Moss eller Jamie Oliver, men dette er et kjendisspekket strøk så hold utkikk.

Jeg blir bare mer og mer glad i England. Det er en fryd å være her. Utrolig god og vennlig service stort sett overalt. Mye god mat, drikke, et effektivt og enkelt transportsystem med tog og buss - og severdigheter som møter alles behov.

Takk for meg England - jeg kommer tilbake!