Stan fire - Kirgisistan

Med omtrent 1,2 millioner innbyggere og sikkert like mange biler… er det også her mange parker, monumenter, kafeer og shoppingsentre av de moderne slaget. Jeg vil nesten gå så langt som å kalle den moderne. Mange gode spisesteder er det også her, man setter gjestfrihet og god mat veldig høyt. Som i Kasakhstan er det kjøtt som gjelder. Men man har gode grønnsaker og salater også her.

Vi rusler en byrundtur sammen med lokalguidene våre. Her går vi gjennom skyggefulle parker, flere statuer og monumenter av frihetsforkjempere og lokale helter. Som Ala-Too torget der den digre Manas ruver høyt til hest. Landets svar på Herkules, men han levde på 1800-tallet. Leninstatuen hadde lenge en fremtredende plass i denne byen også, men han er forvist. Slik er det i disse landene, når man endelig ble selvstendig så vil man legge Sovjettiden bak seg i gatenavn og monumenter. Arkitekturen vil i alle fall minne om den tiden, for det er flere typiske eksempler både på boliger og offentlige bygg.

Vi snubler over noe som mange sikkert synes er fælt – en mann står på torget med to digre ørner og lar folk bli fotografert med dem på armen. Når det er sagt, er jakt med ørner en stor greie og en tradisjon som fortsatt holdes i hevd. Da er man ofte kledd i tradisjonelle drakter og de beste ørnene er verdt sin vekt i gull og passes godt på. Det er i hvert fall en hyggeligere tradisjon enn bruderov. Igjen, her anbefales Erika Fatlands bok for å kunne lese hele historien. Rov av bruder er en skremmende «tradisjon» som fortsatt foregår i perifere områder om enn i mindre skala enn i gamle dager.

Kirgisistan opplever i likhet med de andre Stanland vi besøkte, at de unge nå er mer opptatt av religion og kler seg mer konservativt enn tidligere. Stanlandene har hatt det veldig fritt, kvinner har ikke behøvd dekke til håret i moskeen og restauranter har servert alkohol. Dette har så smått endret seg tilbake de siste få årene. Vi så flere tildekkede kvinner på gata, og mange restauranter serverer ikke alkohol lengre (men mange gjør det også). Alle disse landene vi besøkte er styresmaktene veldig var på at man ikke skal ha ekstremisme av islam, som et par av nabolandene, og passer på. De aller fleste er sunnimuslimer, men følger ikke et strengt regime.

Vi går forbi Parlamentet som også kalles Det hvite hus, der presidenten har sitt kontor, før vi ser det historiske museet og andre viktige bygg. Vi får med oss et vaktskifte av de unge herremenn som står i hvert sitt glassbur på vakt. Disse unge mennene skal være like høye og lik kroppsbygning og er gjennom en lang treningsperiode. De skal altså stå helt bom stille uten å røre seg i en time av gangen. Det er helt sikkert mange som prøver å vippe dem av pinnen (er det ikke alltid slik?) men med stoisk ro stirrer de rett frem uten å røre en muskel. Sånt er fascinerende. De har også høy beinføring når det er vaktskifte. Det ble bare 1,5 dag i Kirgisistan, naturen kaller jo også.

Dette har jeg gledet meg til hele turen – for det blir en del bussing og ikke så mye aktivitet på en slik rundreise med fast program. Klokka ni om morgenen er noen av oss klare for tur. Vi har med oss lokalguidene og etter en times kjøring opp i høyden, ser vi fjellene som skyter rett opp mot himmelen. Det er mektig. Ikke minst det å tenke på at Kirgisistan har sin del av høye topper. Det høyeste er Pik Pobedy på 7439 moh. Med nesten 40% av landet liggende over 3000 moh, er det virkelig et fjelland.

Ved inngangen til nasjonalparken er det skiltet med dyrelivet man kan finne her. Det er ulv, snøleopard, ørner, gripper, rever, steinbukker, småfugler og ekorn. Spesielt ekornene er veldig interessert og nærgående når det kommer folk, jeg mistenker at de blir matet…

Her lar jeg bildene tale for seg. Vi gikk i overkant av en mil vi som gikk lengst og hadde høyest tempo. Vi begynte på 2100 moh og gikk over Galdhøpiggens høyde til 2500 moh. Underlag var alt fra stein, litt vann til tider og behagelig sti med litt gress. Jeg tror vi alle kunne gått lengre og nytt dagen ute i frisk luft, men vi var utrolig takknemlige for turen vi fikk. Man kan naturlig nok ta mange ulike stier og ruter – det meste er skiltet og man registrerer seg inn med kjøretøy når man kommer dit. Kirgisistan er virkelig et sted for de som liker aktivitet kombinert med fjell og innsjøer. Jeg har i hvert fall veldig lyst til å oppdage MYE mer av naturen her i andre deler av landet!