Herlig byliv og luftig vandring

Jeg bor sentralt og gleder meg til å gå for å se hva jeg møter. Litt uten mål og mening. Fra det gamle til det nye.

3000 års historie og sivilisasjon speiler den. Byen har smale, arabiske gater i gamlebyen der severdigheter og imponerende bygninger dukker opp rundt nesten hvert hjørne. Her føles det som en annen verden, en spennende en.

Jeg går videre og skuer opp mot det romerske teateret. Jeg går opp til Alcazaba – det mauriske palasset og jeg besøker katedralen - jeg går helt opp på toppen av den. Om man ikke er på toppen av verden, i hvert fall på toppen av byen. Den var ikke ferdig mitt forrige besøk, og er fortsatt uferdig. Ofte kalles den «den enarmede kvinnen» siden det ene av to tårn ikke er ferdig. Gotisk stil er ofte prangende, og en katedral verdig. Innvendig er det blandet drops - litt gotisk, litt barokk og litt renessanse.

Picasso blir det ikke denne gangen, men alle sender varme tanker til 2003 da museet i det vakre rikmannspalasset åpnet. Ingen tvil om at dette ga byen flere besøkende og at det er vel verdt å gå inn.

Jeg avslutter turen med å rusle med på strandpromenaden og havna. Blikket drar naturlig nok mot Pompidou-senteret og den mangefargede glasskuben som huser moderne kunst. Det hersker ingen tvil om at kultur og kunstopplevelser er noe å få med seg her. Stranden får vente!

Min kollega i Escape, Vera, fortalte meg om denne turen som jeg den gang ikke visste om. På egen hånd er det en del logistikk med å bestille tid for vandringen, så tilpasse dette med tog fra Málaga og buss til startstedet, men det gikk fint bare jeg fikk satt meg inn i det. Så ventet en helt nydelig tur gjennom skogen før det var utdeling av hjelm og "startnummer" gruppevis. Hjelmen er i tilfelle løse steiner faller ned. Godt organisert. Klar, ferdig, gå - her føler man seg veldig ivaretatt med jevnlige vakter som passer på at ingen lener seg ut over rekkverket. For ja, mange gjør mye spesielt for et bilde...

En gang i tiden var dette en halsbrekkende tur for våghalser, men i dag er det tilpasset, sikret og pusset opp slik at det passer for alle som vil ha en fin tur. Her er trygge og gode «boardwalk» å gå på og rekkverk overalt. Og fantastisk utsikt til den grønn-turkise Guadalorce-elven som presser seg gjennom fjellene. De fleste går her for naturopplevelsene og for meg som liker å gå på litt, ble det litt opphopninger. Men sånt må man bare regne med, for det er skikkelig nydelig her. Det er noe med fargene. Kalksteinen, den grønne elva og skogen ved siden av.

I dag busser jeg til Granada som er en sjarmbombe av en by. Snakk om å puste historie og tenke tilbake til den gang da maurerne holdt til her. Men jeg skal besøke det aller største symbolet på maurernes æra: Alhambra. Det blir ikke stort bedre og større enn dette når vi snakker om perfeksjon innen arkitektur og islamsk kunst og utsmykking. Al-Andalus het det her den gangen - 700 år hersket de. Og Alhambra var deres slott. Selve Alhambra er bygget på en høyde og ligger strategisk til fra gammelt av for forsvar av byen.

Palacios Nazaries er den mest populære attraksjonen på Alhambra. Her er buer og flotte vinduer, utsøkte utskjæringer i tre, detaljert gipsarbeid og ikke minst fargerike fliser. Alcazaba, ruinene av et massivt fort, er den eldste delen av bygningene. Palacio de Carlos V huser to museer.

Etter mange inntrykk inne, nyter jeg en langsom tur ute i Generalife-hagen. Fargene og blomstene der er intet mindre enn perfekt det heller. Her er stier, patioer, basseng og fontener som er omringet av perfekte, trimmede hekker og en blomsterprakt som gleder og inspirerer. Nydelig!