Miami = mini-Karibien!

Jeg elsker strender og er kresen. Miami lever og puster strand! Stranden på South Beach er noe for seg selv, den er bred, strekker seg milevis og blir aldri for full. For meg som foretrekker sarong i sanden fremfor solsenger på rekke og rad, er det perfekt. Sanden er silkemyk, lys og lekker, så etter bare noen skritt er man ute i det deilige vannet som i november var helt krystallklart og litt kjølig. De ikoniske, pastellfargede små livredder-tårnene i friske farger som huser veltrente badevakter og livreddere. De passer på og kommanderer de som ikke skjønner sitt eget beste inn mot land igjen.

Nytt siden sist var at nå er det ikke lov å røyke (det ene og det andre), drikke alkohol eller ha med seg dyr på stranden. Det er tydelig at Miami Beach vil se nye takter og ikke være et sted som forbindes med rølp og party.

Dessverre er også Miami langs Atlanterhavskysten som kan bli plaget av paradisets største fiende sommerstid når det blir store mengder: sargassotang. Det er en "slange" i strandparadis… Ingen fasit på om, hvor mye og når, det styres av vær, tidevann og temperaturer. Men i november er du trygg.

Strandpromenaden, fint anlagt og tilpasset turgåere (og syklister) strekker seg milevis via Mid Beach til North Beach og er perfekt for tur ved soloppgang eller solnedgang. Den går etter hvert over i en boardwalk. Her deler du plass med hundeluftere, syklister, gående, joggende, pesende, rollerblades og skateboard… Mellom Ocean Drive og 6. - 8 Street, ligger det mange sandvolleyball-baner(alltid mange som spiller) og det er selvsagt utendørs apparater for de som vil pushe litt biceps eller brystmuskler… Det bildet får du mane frem selv:)

Begrepet og stilen Art Deco oppstod på midten av 1920-tallet og skal først ha blitt kalt så av selveste stjernearkitekt Le Corbusier etter verdensutstillingen (Exposition Internationale des Arts Décoratifs et Industriels Modernes) i Frankrike. Det skulle være dekorativt, gjerne ekstragavant og litt prangende, og trengte ikke være praktisk.

Miami og South Beach er hjem til et fantastisk knippe bygninger som strekker seg et par kilometer fra 5 til 23 Street. Det meste ble bygget på 30-tallet, etter børskrakk og depresjonen for å være til glede med mer sober og enkel stil. Detaljene, vinduene, utskjæringene og terrassene må tas inn skikkelig. Mange av godbitene er hoteller, og alle kjenner det nydelig palasset der designerguru Gianni Versace bodde og endte sitt liv på dramatisk vis med å bli skutt. En gang byens stolthet og høyeste bygning, Hotel Delano, er kanskje på vei mot nye tider? I hvert fall er det oppussing på gang.

Det er lett å krysse over til kunst. Art Basel har etablert seg her og trekker et kresent publikum. Men gatekunst er også viktig.

Wynwood er nabolaget som ikke hadde stått på reiseruten til folk flest før. Nå derimot, er det et av de aller mest populære stedene. Opprinnelig et helt vanlig nabolag bygget for arbeiderklassen som jobbet i klesindustrien til jobbene forsvant ut av USA og til de bygget en diger motorvei. De med midler til det flyttet til mer attraktive steder. Veien var kort til opptøyer, immigrasjon, fattigdom, misnøye og utrygghet. Dette var ikke et nabolag som ble prioritert for bygging av parker, bibliotek, skoler eller annet som innbyggerne ønsket.

Med store, tomme fabrikker og mursteinsfasader, ble det lokale gatekunstnere som begynte å sette sitt preg på bydelen med graffiti. Dette var selvsagt ulovlig og mange ble arrestert som så mange andre steder i USA. Godt utpå 2000-tallet begynte ting å endre seg. Utviklere så potensial i slike steder og begynte gjøre dem stuerene og attraktive.

I dag ser Wyndwood flere millioner besøkende og mange kjente kunstnere fra hele verden bidrar. Det er også utallige kvartaler fulle av kunst fra lokale helter. Hele bydelen er farget fra topp til tå. Det som refereres til som «Wyndwood Walls» er nå definert som galleri og man betaler for å komme inn å se kunsten på akkurat disse veggene - ofte laget av internasjonale artister. Vil man ikke betale for å komme inn, er det plenty av muligheter utenfor. Det er bare å gå gatelangs så ser man kunst overalt! Ikke glem å se ned, det er på fortauet også. Utenfor er kunsten mer rå og røff enn det mer elegante man ser innenfor.

Urinnvånere bosatte seg ved elven for over 10 000 år siden. Deretter fulgte flere stammer etter og levde av hva naturen ga dem i tusenvis av år. Over 300 000 kalte det som da var Miami-området sitt hjem, før spanjolene kom på begynnelsen av 1500-tallet. Spanjolene holdt sin hånd over Florida i 300 år, dog med en liten innblanding av de alltid tilstedeværende britene. Det endte med et salg i det herrens år 1821 og noen millioner dollar rikere kunne spanjolene overlate det som nå er Florida til USA.

På slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet, ble Miami et sted mange viktige familier flyttet til. Ikke minst skyldtes det jernbanen som ble bygget helt ned hit. Havna vokste i størrelse fra Miami River og ble vel så viktig. Turisme, mest grunnet det varme klimaet, var noe som kom i gang senere, etter første verdenskrig. Og har holdt seg siden.

I Miami høres mer spansk enn engelsk og mer enn 60% har spansk som sitt førstespråk. De aller fleste er tospråklige og alt står på både engelsk og spansk. Det er nok også derfor Miami føles så annerledes og mer eksotisk enn andre deler av USA. Etter revolusjonen på Cuba på slutten av 1950-tellet kom mange herfra, bydelen Little Havana med Calle Ocho er kjent langt utenfor statens grenser. Nettopp Cuba og kubanske matretter, drikker og skikker, er helt tydelig til stede i hele byen. Det er også mange fra Den dominikanske republikk og Haiti som har immigrert, i tillegg til andre latinamerikanske land. På hotellet jeg bodde på, var det flere som jobbet der som kun snakket spansk - ikke i resepsjonen så klart.

Ocean Drive, paradegate og tidligere show off for menn i bråkete bil og pumpende musikk numero one er nå, wait for it: kun for sykler!!! Og helt nydelig for oss gående for jeg har skydd denne gata før. Nå er den også julepyntet i (med noen glorete unntak) delikat stil.

Det ble en perfekt liten november-eskapade på noen dager før Norge ubønnhørlig ventet med mørketid med regn, regn og atter regn. Men nå er jeg bedre rustet til å klare meg i gråværet. Takk for turen Miami/Karibien, vi ses🏖️